ytterkant
noun - en
outskirts, outer edge, fringe, periphery
B2
ytterste kant
outskirts, outer edge, fringe, periphery
Old Norse
B2Upper-Intermediate
B2
De fleste bodde i sentrum, men noen hus lå helt ute i ytterkanten av byen.
Most people lived in the city center, but some houses were on the outskirts of town.
B2
Den totale veibredden ble målt fra den ene ytterkanten av veien til den andre.
The total road width was measured from one outer edge of the road to the other.