ydmyk
adjective
humble, meek
B2
- som har små tanker om seg selv
- beskjeden, saktmodig, underdanig
- som underkaster seg Guds vilje
- from
- som uttrykker eller er preget av stor respekt (overfor noe mektig eller vanskelig)
humble, meek
[y:`dmyk]
Old Norse: auðmjúkr
B2Upper-Intermediate
B2
Man blir ydmyk overfor naturens velde.
You are humbled by the power of nature.
B2
Han måtte ydmyke seg og be om unnskyldning foran hele klassen.
He had to humble himself and apologize in front of the whole class.
C
Hun følte seg så ydmyk at hun nesten ville kaste seg for hans føtter i takknemlighet.
She felt so humbled that she almost wanted to throw herself at his feet in gratitude.