væremåte
noun - en
demeanor
B2
- måte å være på
- måte å oppføre seg på
demeanor
Old Norse
B2Upper-Intermediate
B2
Hans vennlige væremåte gjorde at alle følte seg velkomne.
His friendly manner made everyone feel welcome.
B2
Hans anal-fokuserte væremåte gjorde at han var svært nøye med detaljer.
His anal-focused demeanor meant that he paid close attention to detail.
B2
Den gamle læreren var kjent for sin godslige væremåte og tålmodighet.
The old teacher was known for his good manners and patience.
C
Hans væremåte minnet om en typisk angstbiter.
His demeanor was reminiscent of a typical anxiety biter.
C
Mange anså ham som et mehe på grunn av hans enkle væremåte.
Many people regarded him as a simpleton because of his simple manner.