våpen
noun - et
weapon, coat of arms
redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
weapon, coat of arms
[vå:´p(ə)n]
Old Norse: vápn
A2Elementary
Jordbruksredskap og våpen var laget av flint og stein.
Agricultural tools and weapons were made of flint and stone.
Gamle våpen inneholder ofte krutt.
Old weapons often contain gunpowder.
Jeg synes det er feigt å peke med våpen mot uskyldige.
I think it's cowardly to point guns at innocent people.
Soldaten måtte avfyre våpenet under treningen.
The soldier had to fire the weapon during training.
Soldatene sto klare med våpen i hånd.
The soldiers stood ready with weapons in hand.
Det gamle arsenalet ble brukt til å lagre våpen og annet militært utstyr.
The old arsenal was used to store weapons and other military equipment.
Våpenet var usikret.
The weapon was unsecured.
Et heimende våpen kan korrigere kursen etter at det er avfyrt.
A homing weapon can correct its course after it has been fired.
Konflikten ble løst med blanke våpen og ærlighet.
The conflict was resolved with bare arms and honesty.
Skurken gjemte våpenet under en usynlighetskappe av avansert teknologi.
The villain hid the weapon under an invisibility cloak made of advanced technology.