vogn
noun - ei
carriage, wagon
kjøretøy, transportredskap med overstell som må hvile på minst én aksling med hjul på hver side
carriage, wagon
[våŋn]
Old Norse: vagn
A2Elementary
Faren ville ikke låne bort vogna.
His father didn't want to lend the trailer.
De serverte hurtigmat fra en liten vogn på torget.
They served fast food from a small cart in the square.
Vognene skramlet over brosteinene.
The carts rattled over the cobblestones.
Han følte seg som femte hjul på vogna da ingen snakket med ham på festen.
He felt like a fifth wheel when no one talked to him at the party.
Hun satt og pjutret med babyen i vogna.
She sat babbling softly to the baby in the stroller.
Da vogna var parkert, spente kusken hesten fra og førte den inn i stallen.
Once the cart was parked, the coachman unhitched the horse and led it into the stable.
Et spann hester trakk vogna opp bakken.
A team of horses pulled the wagon up the hill.
Han hyppet til hesten da vognen stanset.
He called “giddyup” to the horse when the cart stopped.
Mors lille nuss sovnet i vogna.
Mom's little darling fell asleep in the stroller.
Det gamle øket klarte knapt å trekke vogna opp bakken.
The old nag could barely pull the cart up the hill.