vitenskap
noun - en
science
metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper etter allment godkjente regler og krav
science
[vi:`t(ə)nskap]
German
B2Upper-Intermediate
Astronomi er en spennende vitenskap.
Astronomy is an exciting science.
Matematikk er en abstrakt vitenskap.
Mathematics is an abstract science.
Vitenskapene i hellenismen samlet og systematiserte en stor mengde fagkunnskap.
The Hellenistic sciences gathered and systematized a large amount of professional knowledge.
Vitenskapen bygger på logikk og observasjon.
Science is based on logic and observation.
Vitenskapen studerer materiens egenskaper og oppførsel.
Science studies the properties and behavior of matter.
Vitenskapen arbeider ofte i et vakuum.
Science often works in a vacuum.
Hun var en sann banebryter innen vitenskapen.
She was a true trailblazer in science.
Kloning er et kontroversielt tema innen vitenskapen.
Cloning is a controversial topic in science.
Opplysningstiden førte til store fremskritt i vitenskapen.
The Enlightenment led to great advances in science.
Han ringeakter vitenskap.
He disdains science.