vilje
noun - en
will, volition
- evne til bevisst handling eller atferd
- evnen til å ta beslutninger og handle med formål og intensjon
will, volition
[vi`ljə]
Old Norse: vili
B1Intermediate
Han har en sterk vilje til å fullføre.
He has a strong will to finish.
Han gjorde det med vilje for å irritere.
He did it on purpose to annoy.
Hun oppførte seg barnaktig da hun ikke fikk viljen sin.
She behaved childishly when she didn’t get her way.
Han hadde en beinhard vilje til å gjennomføre prosjektet.
He had a fierce determination to complete the project.
Hun mistenkte at han handlet med ond vilje.
She suspected that he was acting with ill will.
Han ble veldig bortskjemt som barn og forventer alltid å få sin vilje.
He was very spoiled as a child and always expects to get his way.
Han ble aggressiv da han ikke fikk viljen sin.
He became aggressive when he didn’t get his way.
Folkets vilje var kuet og knekt.
The will of the people was subdued and broken.
Hans ukuelige vilje til å kjempe videre inspirerte mange.
His indomitable will to fight on inspired many.
Forslaget vitnet om djervskap og vilje til å prøve noe helt nytt.
The proposal showed boldness and a willingness to try something completely new.