viking
noun - en
Viking
- nordisk sjøkriger, sjørøver og handelsmann i vikingtiden
- medlem av en germansk folkegruppe som levde i de skandinaviske regionene (Norge, Sverige, Danmark) i løpet av vikingtiden, som grovt sett strekker seg fra slutten av 700-tallet til midten av 1000-tallet etter Kristus
Viking
[vi:`kiŋ]
Old Norse: víkingr
B1Intermediate
Vikingene var ikke bare fryktede krigere, men også dyktige håndverkere, handelsmenn og bønder som bidro til å forme det norske samfunnet.
The Vikings were not only feared warriors, but also skilled craftsmen, traders and farmers who helped shape Norwegian society.
Han var skjeggete og så ut som en viking.
He was bearded and looked like a Viking.
Vikingene hadde mange gamle historier i sagaene sine.
The Vikings had many old stories in their sagas.
Vikingene i Norden trodde på noen guder som de kalte æser.
The Vikings in Scandinavia believed in some gods that they called Æsir.
Filmen skildret vikingens blodtørstighet.
The movie depicted the Viking's bloodthirstiness.