vette
noun - en-et
creature
overnaturlig vesen eller ånd som holder til i nærheten av menneskene eller ute i naturen
creature
[ve`t:ə]
Old Norse: vættr
CAdvanced
All gjerning ble bestemt av forholdet til alle slags vetter, som levde sitt liv i jorda, i fjellet og i havet.
All work was determined by the relationship with all kinds of creatures that lived their lives in the soil, in the mountains and in the sea.
Ingen med vettet i behold ville gjøre noe slikt.
No one in their right mind would do such a thing.
Til slutt måtte hun ta til vettet og akseptere situasjonen.
In the end, she had to come to her senses and accept the situation.
Jeg måtte gjøre noe for å ikke miste vettet.
I had to do something to not lose my mind.
Jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet.
I thought the principal had completely lost his mind.
Han var så stresset at han følte at han skulle gå fra vettet.
He was so stressed that he felt like he was going to lose his mind.
I folketroen kunne ei rei av vetter fare gjennom lufta om natta.
In folklore, a procession of supernatural beings could travel through the air at night.