vei
veg
noun - en
veg
road, way
- (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
- kjørebane
- bevegelse, gang (mot et mål)
- retning, lei
- strekning
- rom, plass for passasje
- måte
road, way
[væi]
Old Norse: vegr
A1Beginner
Vi følger veien ned til sentrum.
We follow the road down to the city center.
Det står en bil i veien.
There is a car in the way.
En finne hjalp oss med å finne veien i Helsingfors.
A Finn helped us find our way in Helsinki.
Veien er fri for snø.
The road is clear of snow.
Veien er dekket av ny asfalt.
The road is covered with new asphalt.
Vi fløy over Atlanterhavet på vei til USA.
We flew across the Atlantic on our way to the US.
Hun blir lett bilsyk når hun sitter i baksetet på svingete veier.
She gets carsick easily when she sits in the back seat on winding roads.
Tre personer ble skadet i ei bilulykke på den glatte veien.
Three people were injured in a car accident on the slippery road.
Jeg brukte et bykart for å finne veien til museet.
I used a city map to find my way to the museum.
En danske spurte meg om veien til togstasjonen.
A Dane asked me for directions to the railway station.