uskyld
noun - ei
innocence
B2
- det å være uten skyld
- god moralsk livsførsel eller innstilling
- troskyldighet, uvitenhet
innocence
B2Upper-Intermediate
B2
Retten slo fast at han hadde bevist sin uskyld.
The court found that he had proven his innocence.
C
Advokaten prøvde å vindisere klientens uskyld.
The lawyer tried to vindicate his client's innocence.
C
Jernbyrd var en gudsdom der den anklagede måtte bære eller gå på glødende jern for å bevise sin uskyld.
The ordeal by hot iron was a trial by ordeal in which the accused had to carry or walk on red-hot iron to prove their innocence.