urolig
adjective
restless, troubled
A2
- som stadig flytter på seg
- som forstyrrer og bråker
- som ikke faller til ro eller holder seg stabil
- skiftende, ustadig, ustabil
- preget av ufred og konflikt
- som føler angst eller usikkerhet
- engstelig, nervøs, utrygg, bekymret
restless, troubled
Old Norse
A2Elementary
A2
Barnet var urolig og klarte ikke å sitte stille.
The child was restless and could not sit still.
B1
Flere passasjerer led av sjøsyke på den urolige båtturen.
Several passengers suffered from seasickness on the troubled boat trip.
B2
Jeg ble luftsyk under den urolige flyturen.
I became airsick during the turbulent flight.
C
Båten begynte å rige kraftig i den urolige sjøen.
The boat began to rock heavily in the rough sea.
C
Læreren viste stor overbærenhet overfor de urolige elevene.
The teacher showed great forbearance towards the troubled students.