urettferdighet
noun - ei
injustice, unfairness
- det å være urettferdig, ikke riktig etter lov og moral
- urett
injustice, unfairness
B1Intermediate
Hun kjente på en stor urettferdighet i behandlingen.
She felt a great injustice in her treatment.
Én urettferdighet rettferdiggjør ikke en annen.
One injustice does not justify another.
Han vemmes av urettferdighet.
He is disgusted by injustice.
En antirasist kjemper aktivt mot diskriminering og urettferdighet.
An antiracist actively fights against discrimination and injustice.
Han følte en dyp forakt for urettferdigheten.
He felt a deep contempt for the injustice.
Han holdt en lang tirade om urettferdigheten i saken.
He went on a long tirade about the injustice of the case.
Rasefordommer kan føre til diskriminering og urettferdighet.
Racial prejudice can lead to discrimination and injustice.
Biskopen holdt en streng straffepreken mot urettferdigheten.
The bishop delivered a strict scolding sermon against injustice.