ulykkelig
adjective
unhappy, discontent
B1
som lider sjelelig, sorgfull, fortvilt
unhappy, discontent
B1Intermediate
B1
Hun følte seg ulykkelig etter bruddet.
She felt unhappy after the breakup.
A2
En ulykkelig datter er vist døren.
An unhappy daughter is shown the door.
B2
Han var bunn ulykkelig etter nederlaget.
He was utterly miserable after the defeat.