tåke
noun - ei
fog
- (klam) luft fylt med små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under duggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt
- stjernetåke
fog
Old Norse: þoka
A2Elementary
Tåka var så tykk at vi knapt kunne se veien.
The fog was so thick that we could barely see the road.
Tåka førte til redusert skipstrafikk inn og ut av havna.
The fog reduced shipping traffic into and out of the port.
Det var en høstlig morgen med tåke over jordene.
It was an autumnal morning with fog over the fields.
Flighten til København ble forsinket på grunn av tåke.
The flight to Copenhagen was delayed because of fog.
Tåken var så tett at han ikke så hånden foran seg.
The fog was so thick that he couldn't see his hand in front of him.
Kapteinen prøvde å peile kursen i tåken.
The captain tried to find his bearings in the fog.
Et lys glimtet gjennom tåka.
A light shone through the fog.
Det var nær sagt umulig å finne veien i tåka.
It was almost impossible to find the way in the fog.
Han fikk et skimt av fjellene gjennom tåka.
He caught a glimpse of the mountains through the fog.
Jeg kunne så vidt skimte båten i tåka.
I could barely make out the boat in the fog.