tilgi
verb
forgive
la være glemt, bære over med
forgive
[ti´lji]
German: tōgeven
B1Intermediate
Jeg tilgir det vonde du har gjort mot meg.
I forgive the hurt you have done to me.
Hun lyttet til sitt bedre jeg og valgte å tilgi.
She listened to her better self and chose to forgive.
Jeg tror ikke du er typen som tilgir, som snur det andre kinnet til en tyster.
I don't think you're the type to forgive, to turn the other cheek to a snitch.
Han måtte be på sine knær for å bli tilgitt.
He had to pray on his knees to be forgiven.
I en handling av barmhjertighet, tilga hun sin tidligere venn for de sårende ordene.
In an act of mercy, she forgave her former friend for the hurtful words.
Avlat ble solgt i middelalderen som en måte å tilgi synder på.
Indulgences were sold in the Middle Ages as a way of forgiving sins.
Han viste storsinn da han tilga fienden.
He showed magnanimity when he forgave his enemy.