tendens
noun - en
tendency
- tilbøyelighet, retning som noe(n) heller eller strever mot
- verdisynspunkt
- hensikt
- vri
tendency
[tende´ns]
Latin via French via German
B2Upper-Intermediate
Bilen har en tendens til å trekke mot høyre.
The car has a tendency to pull to the right.
Hun hadde en tendens til å overreagere i stressende situasjoner.
She had a tendency to overreact in stressful situations.
Mange har en tendens til å overvurdere egne evner.
Many tend to overestimate their own abilities.
Han har en tendens til å outrere når han forteller historier.
He tends to exaggerate when telling stories.
Samfunnet har en tendens til å sykeliggjøre normale følelser.
Society tends to pathologize normal emotions.
Dyret viste brunstige tendenser i paringssesongen.
The animal showed rutting tendencies during the mating season.
Han har noen masochistiske tendenser når det gjelder trening.
He has some masochistic tendencies when it comes to exercise.
Selv i moderne demokratier kan man se tendenser til personkult rundt karismatiske ledere.
Even in modern democracies, there is a tendency towards a cult of personality around charismatic leaders.