temperament
noun - et
temperament
B2
- grunnpreg i følelseslivet til et individ, karakteristisk måte å være og reagere på, lynne
- det å være livlig eller oppfarende
temperament
[tempərama´ŋ:]
Latin: temperamentum
B2Upper-Intermediate
B2
Han er kjent for sitt sterke temperament.
He is known for his strong temperament.
B2
Hans bråsinte temperament førte ofte til uventede utbrudd.
His quick temper often led to unexpected outbursts.
B2
Den gamle merren på gården hadde født flere føll i løpet av årene, og var kjent for sitt rolige temperament.
The old mare on the farm had given birth to several foals over the years and was known for her calm temperament.
B2
Det er viktig å temme temperamentet i stressende situasjoner.
It's important to tame your temper in stressful situations.