særpreg
noun - et
character
B2
karakteristisk preg, egenart
character
Old Norse
B2Upper-Intermediate
B2
Kunstverket hadde et tydelig særpreg.
The artwork had a clear distinctive character.
B1
Kjøkkenet har et gammelt steingulv som gir rommet særpreg.
The kitchen has an old stone floor that gives the room character.
B2
Han har en særpreget stil som gjør ham lett å kjenne igjen.
He has a distinctive style that makes him easy to recognize.
C
Den gamle byen ble særpreget av sine smale gater og gamle bygninger.
The old town was characterized by its narrow streets and old buildings.