stilk
noun - en
stalk, stem
B1
- plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
- smal del, skaft på noe
- lang, tynn person
stalk, stem
Old Norse: stilkr
B1Intermediate
B1
Stilken på blomsten var lang og tynn, og bøyde seg i vinden.
The stalk of the flower was long and thin, bending in the wind.
B1
De spiste stilker av rabarbra med sukker.
They ate stalks of rhubarb with sugar.
C
Gartneren muldet potetplantene ved å legge jord opp rundt stilkene.
The gardener earthed up the potato plants by piling soil around the stems.