stav
noun - en
cane
B1
- kjepp eller stokk, brukt som støtte når en går
- (liten) stokk til andre formål, brukt i en bestemt aktivitet eller som tegn på verdighet
- stavsprang
- loddrett stolpe av tre som er med på å bære taket i en bygningskonstruksjon
- fjøl i siden på tretønne
- tønnestav
- loddrett strek i rune
- runestav
- sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys
- stavcelle
- gjenstand med smal, avlang form
cane
Old Norse: stafr
B1Intermediate
B1
Skistaven hans brakk under løpet.
His ski pole broke during the race.
B2
De tok skiene og stavene ned fra grinda på biltaket.
They took the skis and poles down from the gate on the car roof.
C
Bøkkeren lagget stavene før han satte bunnen inn i tønna.
The cooper cut crozes in the staves before fitting the bottom into the barrel.
C
Han pigget seg frem over isen med to spisse staver.
He picked his way across the ice with two pointed poles.
C
Tønnemakeren bandet tønna med jernringer for å holde stavene på plass.
The cooper bound the barrel with iron hoops to hold the staves in place.