spurte
verb
sprint
- sette opp farten under konkurranseløp, særlig like foran mål
- løpe raskt
sprint
[spu`rtə]
B1Intermediate
Hun spurtet mot målstreken og vant løpet.
She sprinted to the finish line and won the race.
Turisten spurte om veien til museet.
The tourist asked for directions to the museum.
En danske spurte meg om veien til togstasjonen.
A Dane asked me for directions to the railway station.
En svenske spurte oss om veien til stasjonen.
A Swede asked us for directions to the station.
Det var en som ringte på døra og spurte etter deg.
Someone rang the doorbell and asked for you.
Som eks statsråd ble hun ofte spurt om tiden sin i regjeringen.
As a former cabinet minister, she was often asked about her time in government.
Han spurta bak nærmeste tre og spydde.
He sprinted behind the nearest tree and threw up.
Han vant sykkelrittet etter en sen spurt.
He won the cycle race after a late sprint.
Hun trakk bare på skuldrene da hun ble spurt om hva som hadde skjedd.
She just shrugged her shoulders when asked what had happened.
Jeg ble spurt om jeg ville verve meg til tjeneste.
I was asked if I wanted to enlist in the service.