spetakkel
noun - et
scuffle, commotion, racket, uproar
B2
- støy, bråk, leven
- underlig syn eller fremtoning
scuffle, commotion, racket, uproar
[speta´k:(ə)l]
Latin via German
B2Upper-Intermediate
B2
Det ble et fryktelig spetakkel da hunden og katten oppdaget hverandre.
There was a terrible scuffle when the dog and cat discovered each other.