speil
noun - et
mirror
blank plate av metall eller glass (med belegg på baksiden) som reflekterer lysstråler og dermed gir bilder
mirror
[spæil]
German: spēgel
A2Elementary
Jeg må pusse speilet på badet.
I need to polish the bathroom mirror.
Hun speilet seg før hun gikk ut døra.
She looked at herself in the mirror before going out the door.
Hun gredde håret foran speilet.
She combed her hair in front of the mirror.
Landskapet speilet seg i sjøen.
The landscape was reflected in the sea.
Salmiakk brukes ofte til å vaske speil og vinduer.
Sal ammoniac is often used to wash mirrors and windows.
Hun ønsket å innfatte speilet med en dekorativ treramme.
She wanted to frame the mirror with a decorative wooden frame.
Hun elsket å jåle seg til foran speilet før hun gikk ut.
She loved to get dolled up in front of the mirror before she went out.
Han holdt på med masse skaperi foran speilet før daten.
He did a lot of affectations in front of the mirror before the date.