snute
noun - ei
snout, muzzle
B1
- ytterste delen av munn og nese på dyr
- fremstikkende del av noe
snout, muzzle
Old Norse: snuðra
B1Intermediate
B1
Hunden slikket seg om snuten.
The dog licked its snout.
B2
Snuten dukket opp før festen rakk å starte.
The cops showed up before the party could start.
C
Da politiet begynte å stille spørsmål, trakk han snuten til seg.
When the police began asking questions, he backed off.