skyldig
adjective
guilty
B1
- som har, står i (moralsk) skyld
- som er skyld i skade, forsømmelse og lignende, som har gjort noe galt
guilty
[ʃy`ldi]
Old Norse
B1Intermediate
B1
Er du skyldig i å ha gjort det?
Are you guilty of doing that?
B1
Dommeren erklærte tiltalte skyldig.
The judge declared the defendant guilty.
B2
Hun gikk langt i å hentyde at mannen var skyldig.
She went to great lengths to imply that the man was guilty.
B2
Det var en intens heksejakt på de skyldige.
There was an intense witch hunt for the culprits.