skjebne
noun - en
fate, destiny
B2
- tilskikkelse, lagnad
- livsløp, historie
- endelig utfall, utgang
- noe som er eller blir avgjørende for ens liv
- den makt som forutbestemmer alt som skjer
fate, destiny
[ʃe:`bnə]
Old Norse: skepna
B2Upper-Intermediate
B2
Ingen kan flykte fra sin skjebne.
No one can escape their fate.
B1
Hun fortjener en bedre skjebne.
She deserves a better fate.
C
Noen tror at menneskets skjebne er predestinert.
Some believe that human destiny is predestined.
C
Skjebnen syntes å være ham hull denne gangen.
Fate seemed kindly disposed toward him this time.
C
Det var skjebnens ironi at brannsjefens eget hus begynte å brenne.
It was the irony of fate that the fire chief’s own house caught fire.
C
En fatalist ser på skjebnen som uunngåelig.
A fatalist sees fate as inevitable.