skjønnhet
noun - ei
beauty
det å være skjønn, det skjønne
beauty
[ʃø´nhet]
German
B1Intermediate
Hennes skjønnhet er blendende.
Her beauty is dazzling.
Oppfatningen av skjønnhet er ofte relativ, avhengig av kulturelle normer og individuelle preferanser.
The perception of beauty is often relative, depending on cultural norms and individual preferences.
Landskapet hadde en eiendommelig skjønnhet.
The landscape had a peculiar beauty.
Maleriet fremhever skjønnheten i kvinnekroppen.
The painting highlights the beauty of the female body.
Den unge møy var kjent for sin skjønnhet.
The young girl was known for her beauty.
Adelsdamen var kjent for sin nåde og skjønnhet.
The noblewoman was known for her grace and beauty.
Forfatteren ønsker å besynge naturens skjønnhet i bøkene sine.
The author wants to extol the beauty of nature in his books.
Hun ble fullstendig henført av musikkens skjønnhet.
She was completely captivated by the beauty of the music.