seng
noun - ei
bed
- møbel til å sove eller hvile på, i
- møbelstykke designet for å gi et komfortabelt sted å sove eller hvile
bed
[seŋ:]
Old Norse: sæng, sæing
A1Beginner
Hva gjør du i senga mi?
What are you doing in my bed?
Babyen sov trygt i barnesenga ved siden av foreldrenes seng.
The baby slept safely in the crib beside the parents' bed.
Hun la et sengeteppe over senga etter at hun hadde redd den.
She put a bedspread over the bed after making it.
Barna ble sendt til sengs da det nærmet seg sengetid.
The children were sent to bed when it was getting close to bedtime.
Hun la et nytt laken på sengen før hun la seg.
She put a new sheet on the bed before going to sleep.
Han kledde på seg pyjamas og gikk straks til sengs.
He put on his pajamas and went straight to bed.
Han skulle ha en seng samt frokost og kveldsmat.
He should have a bed as well as breakfast and supper.
Reisende fikk mat og seng på et gammelt gjestgiveri.
Travelers got food and a bed at an old inn.
Han må holde senga til feberen gir seg.
He has to stay in bed until the fever passes.
Han sto på kne foran senga mens han lette etter skoen.
He was on his knees in front of the bed while looking for his shoe.