sønn
noun - en
son
- mann eller gutt i forholdet til sine foreldre
- mann som representerer et miljø, en tid eller det stedet der han er født og oppvokst
- Kristus sett som Guds sønn
son
Old Norse: sonr
A1Beginner
Sønnen hennes begynte på universitetet i høst.
Her son started university this autumn.
Sønnen fikk sitt eget barnerom da han ble tre år.
The son got his own bedroom when he turned three.
Sønnen deres fikk skoleplass på førstevalget sitt.
Their son got a place at his first-choice school.
Hun ble bekymret da sønnen ikke kom hjem til avtalt tid.
She became worried when her son did not come home at the agreed time.
Han reiste straks til Nizza og nådde frem i tide til å se sønnen dø.
He immediately traveled to Nice and arrived in time to see his son die.
Sønnen fikk eiendommen i arv.
Her son inherited the property.
Sønnen hennes ble innlagt på en barneklinikk med høy feber.
Her son was admitted to a pediatric clinic with a high fever.
Sønnen har voldt dem mye sorg.
Their son has caused them a lot of grief.
Jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.
I baptize you in the name of the Father and of the Son and of the Holy Spirit.
Ansiktet hennes lyste opp da hun så sønnen komme hjem.
Her face lit up when she saw her son coming home.