rytter
noun - en
rider
- en som rir på en hest
- person som gjør krigstjeneste til hest
- kavalerist
- syklist
- sykkelrytter
- brukt som etterledd i sammensetninger om person som er opptatt av at ting som gjøres på en spesiell måte
- liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning
rider
German
B2Upper-Intermediate
Rytteren styrte hesten med stø hånd gjennom banen.
The rider steered the horse with a steady hand through the course.
Rytteren trakk sverdet sitt i kamp.
The rider drew his sword in battle.
Rytteren bislet hesten.
The rider bridled the horse.
Rytterne møttes til dyst på sletta ved soloppgang.
The riders met for a duel on the plain at sunrise.
Rytteren spiddet målet med lanse under turneringen.
The rider impaled the target with a lance during the tournament.
Rytteren med færrest straffepoeng vinner.
The rider with the fewest penalty points wins.
Tilskuerne hoiet da rytterne passerte målstreken.
The spectators cheered as the riders crossed the finish line.
Rytteren bar en bred pallask ved siden under oppvisningen.
The rider carried a broad cavalry saber at his side during the display.
Ptro! ropte rytteren for å få hesten til å stanse.
Whoa! the rider shouted to make the horse stop.
Hesten gikk over i et rolig lunt da rytteren slakket på tøylene.
The horse settled into a slow trot when the rider loosened the reins.