ridder
noun - en
knight
adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
knight
[ri´d:ər]
Old Norse: riddari
B2Upper-Intermediate
På grevens gullkjede er det en ridder på en hvit hest som dreper en svart drage.
On the count's gold chain is a knight on a white horse slaying a black dragon.
Riddere brukte en lanse i kampene sine.
Knights used a lance in their battles.
Ridderen iførte seg sin tunge rustning før slaget.
The knight donned his heavy armor before the battle.
Ridderen utfordret sin motstander til en tvekamp.
The knight challenged his opponent to a duel.
Vi spiste arme riddere med lønnesirup og friske bær til frokost på søndag.
We had French toast with maple syrup and fresh berries for lunch on Sunday.
Ridderen steg opp på gangeren og red mot borgen.
The knight mounted his riding horse and rode toward the castle.
Ridderen tok på seg et tungt harnisk.
The knight put on heavy armor.
Riddere i middelalderen brukte hoggvåpen i nærkamp.
Knights in the Middle Ages used cutlasses in close combat.
I romanen sto ridderen foran porten med dragen kårde.
In the novel, the knight stood in front of the gate with his sword drawn.