regjere
verb
govern, rule
styre, ha makten
govern, rule
[reje:´rə]
Latin via German
B2Upper-Intermediate
Håkon den femte regjerte til 1319.
Håkon the Fifth reigned until 1319.
Hovedstaden er sete for konge, regjering og storting.
The capital is the seat of the king, government and parliament.
Avtalen skal rydde vei for en ny demokratisk valgt regjering.
The agreement will pave the way for a new democratically elected government.
Utfordreren møter den regjerende mesteren i finalen.
The challenger faces the reigning champion in the final.
Laget var sjanseløst mot den regjerende mesteren.
The team had no chance against the reigning champion.
Den politiske fragmenteringen gjorde det vanskelig å danne en stabil regjering.
The political fragmentation made it difficult to form a stable government.
En samarbeidsregjering mellom de tre borgerlige partiene var alternativet til Arbeiderpartiets regjering.
A coalition government between the three right-wing parties was the alternative to the Labor Party government.
Utenriksministeren var allerede på forhånd persona non grata hos den engelske regjering.
The Foreign Secretary was already persona non grata with the British government.