overflate
noun - ei
surface
- flate som begrenser et legeme eller en masse
- ytterflate, overflate
- det utvendige, iøynefallende ved noe
surface
German: Oberfläche
B1Intermediate
Bordet har en glatt overflate.
The table has a smooth surface.
Det var et nettverk av årer i steinens overflate.
There was a network of veins in the stone's surface.
Ansiktet til statuen hadde en merkelig, deigaktig overflate.
The statue’s face had a strange, dough-like surface.
Dykkeren kom opp til overflaten.
The diver came to the surface.
Vraket ligger på havbunnen flere hundre meter under overflaten.
The wreck lies on the seabed several hundred meters below the surface.
Mars kalles ofte den røde planeten på grunn av den støvrike overflaten.
Mars is often called the red planet because of its dusty surface.
Vasen hadde en glassaktig overflate.
The vase had a glassy surface.
Stokken hadde en treaktig overflate.
The stick had a wood-like surface.
Steinen hadde en valseformet overflate.
The stone had a rolled surface.
Jorda er en steinplanet med fast overflate.
Earth is a rocky planet with a solid surface.