organ
noun - et
organ
- avgrenset del av plante, dyr eller menneske som har en bestemt funksjon
- stemme, røst
- blad eller skrift som har til formål å fremme visse synspunkter
- talerør
- (samfunns)institusjon med faste oppgaver
organ
[årga:´n]
Greek via Latin
B2Upper-Intermediate
Lungene er organer for åndedrettet.
The lungs are the organs of respiration.
Når et organ ikke lenger klarer å utføre sin normale oppgave, har det oppstått funksjonssvikt.
When an organ can no longer perform its normal function, functional impairment has occurred.
Grunnloven bygger på en maktfordeling mellom ulike statlige organer.
The constitution is based on a separation of powers between different state institutions.
Kirurgen undersøkte organene i pasientens bukhule for tegn på skade.
The surgeon examined the organs in the patient's abdominal cavity for signs of injury.
Epitelet beskytter kroppens indre organer.
The epithelium protects the body’s internal organs.
Landet har et tokammersystem med to separate lovgivende organer.
The country has a bicameral system with two separate legislative bodies.