oppvekst
noun - en
upbringing, childhood
- det å vokse opp
- tid da en vokser opp
- barne- og ungdomsår
upbringing, childhood
Old Norse: uppvǫxtr
B1Intermediate
Hun hadde en trygg og lykkelig oppvekst.
She had a safe and happy upbringing.
Han hadde en røff oppvekst.
He had a rough upbringing.
Det var en problemfylt oppvekst med mange utfordringer.
It was a troubled childhood with many challenges.
Hennes gudstro var dypt forankret i oppveksten.
Her faith in God was deeply rooted in her upbringing.
En kaukasier fortalte om sin oppvekst i de fjellrike områdene mellom Svartehavet og Det kaspiske hav.
A Caucasian spoke about growing up in the mountainous regions between the Black Sea and the Caspian Sea.
Følelsen av mindreverd preget ham gjennom hele oppveksten.
The feeling of inferiority characterized him throughout his childhood.