opprør
noun - et
uprising, rebellion, revolt
voldelig oppstand mot myndigheter eller andre makthavere
uprising, rebellion, revolt
[å`prør]
German: uprōr
B1Intermediate
Folket gjorde opprør mot juntaen.
The people rebelled against the junta.
Demonstrantene egget til opprør.
The protesters incited a riot.
Opprøret utviklet seg til en fullstendig revolt.
The rebellion developed into a full-blown revolt.
Opprøret var en uunngåelig følge av langvarige motsetninger.
The rebellion was an inevitable consequence of long-standing contradictions.
Byen led under plyndring etter opprøret.
The city suffered from looting after the uprising.
Insurgenten planla et opprør mot regimet.
The insurgent was planning an uprising against the regime.
Det var et hakekors på veggen, noe som skapte opprør.
There was a swastika on the wall, which caused a stir.
Opprøret ble slått ned av en kontrarevolusjon.
The uprising was crushed by a counterrevolution.
Etter opprøret hersket det fullstendig lovløshet i byen.
After the rebellion, there was complete lawlessness in the city.