opposisjon
noun - en
opposition
- det å opponere
- motsetning, motstand
- politisk gruppering, særlig i en nasjonalforsamling, som står i motsetning til regjeringen
- det forhold at to himmellegemer står på nøyaktig motsatt side av jorden
opposition
Latin
B2Upper-Intermediate
Medlemmene var i opposisjon til styret.
The members were in opposition to the board.
Opposisjonen arbeidet i hardt bak kulissene.
The opposition worked hard behind the scenes.
Opposisjonen kom på hælene etter statsministerens utspill.
The opposition was put on the defensive after the prime minister’s statement.
Kritikken fra opposisjonen var en total skivebom, siden regjeringen allerede hadde tatt tak i problemet.
The criticism from the opposition was a total miss, as the government had already addressed the problem.
Hun ble en samlende lederfigur for opposisjonen.
She became a unifying leading figure for the opposition.
Satirikeren gjorde narr av både regjeringen og opposisjonen.
The satirist mocked both the government and the opposition.
Ettpartisystemet tillot ikke politisk opposisjon.
The one-party system did not allow for political opposition.
Opposisjonen ble presset fra skanse til skanse gjennom hele debatten.
The opposition was driven from pillar to post throughout the debate.
Opposisjonen esket et klart svar fra statsråden.
The opposition demanded a clear answer from the minister.
Opposisjonen gikk hardt ut i denne saken.
The opposition took a hard line on this issue.