onkel
noun - en
uncle
- fars eller mors bror eller svoger
- (eldre) mannlig slektning
- mann som underholder eller leder lek med barn
- brukt som betegnelse for politi
uncle
Latin via French
A1Beginner
Onkelen min bor i Trondheim og besøker oss hver jul.
My uncle lives in Trondheim and visits us every Christmas.
Nevøen arver sin barnløse onkel.
The nephew inherits his childless uncle.
Onkelen hans ble søkkrik på eiendom.
His uncle became filthy rich in real estate.
Onkelen hennes sto som dåpsvitne da barnet ble døpt.
Her uncle served as a godparent when the child was baptized.
Barna lo høyt av onkelens siste ablegøye.
The children laughed out loud at their uncle's latest prank.
Den rene arvefølgen er avgjørende i onkelens verdisystem.
The pure line of succession is crucial in the uncle's value system.
Onkelen hennes er en tidligere alkoholist som nå har vært edru i mange år.
Her uncle is a former alcoholic who has been sober for many years.
Onkelen min fortalte en grovis som fikk alle til å le.
My uncle told a rude story that made everyone laugh.