oldtid
noun - ei
antiquity
- eldste historiske tid
- tidsbolk fra de eldste kjente samfunn og frem til middelalderen
- den eldste geologiske perioden, fra kambrium til og med perm
antiquity
German
B2Upper-Intermediate
Byen har mange ruiner fra oldtiden.
The city has many ruins from ancient times.
Museet viste en mumie fra oldtidens Egypt.
The museum displayed a mummy from ancient Egypt.
Arkeologene gravde opp skatter fra oldtiden.
Archaeologists unearthed treasures from ancient times.
Gravkammeret inneholdt skatter fra oldtiden.
The burial chamber contained treasures from ancient times.
I oldtiden ble et dyr ofte gitt som brennoffer.
In ancient times, an animal was often given as a burnt offering.
Historikeren beskrev mannen som en parter fra oldtidens Partia.
The historian described the man as a Parthian from ancient Parthia.
Leirgods ble brukt til enkle husholdningsredskaper i oldtiden.
Earthenware was used for simple household tools in ancient times.
En skyter tilhørte et av de iranske nomadefolkene som levde nord for Svartehavet i oldtiden.
A Scythian belonged to one of the Iranian nomadic peoples that lived north of the Black Sea in antiquity.