objekt
noun - et
object
- ting som ligger til grunn for en forestilling
- gjenstand for en handling eller virksomhet
- setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot
object
[åbje´kt]
Latin
A2Elementary
Hun plasserte et lite objekt på bordet for demonstrasjonen.
She placed a small object on the table for the demonstration.
Skjermen var interaktiv og lot brukerne klikke på objektene.
The screen was interactive and allowed users to click on the objects.
På tysk står det direkte objektet ofte i akkusativ.
In German, the direct object is often in the accusative.
På tysk står det indirekte objektet ofte i dativ.
In German, the indirect object is often in the dative.
De brukte et gammelt kyskhetsbelte som et historisk objekt.
They used an old chastity belt as a historical object.
Objektet så ut til å levitere over bordet.
The object seemed to levitate above the table.
I fysikkstudiene lærte vi at relativ hastighet mellom to objekter kan være forskjellig avhengig av observatørens referanseramme.
In our physics studies, we learned that the relative velocity between two objects can be different depending on the observer's frame of reference.