nøkkel
noun - en
key
- redskap til å åpne eller lukke et lås med
- redskap til å dreie, trekke opp eller justere noe med
- noe som gir tilgang til noe
- noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller løsning på noe innviklet
- noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
- tegn som settes først på et linjesystem, som viser en viss tone, og som gir hver note en særskilt tonehøyde
- veiledning for arkivsystem
key
[nø`k:(ə)l]
Old Norse: lykill
A1Beginner
Nøkkelen står i døra.
The key is in the door.
Du må huske å ta med deg nøklene.
You must remember to bring your keys.
Jeg klarte ikke å finne nøklene mine.
I couldn't find my keys.
Hvor har du lagt nøklene?
Where did you put the keys?
Her er nøklene dine, vær så god.
Here are your keys, here you go.
Nøkkelen ligger nedi veska.
The key is in the bag.
Hun tok fram et nøkkelknippe og prøvde flere nøkler i døra.
She took out a bunch of keys and tried several of them in the door.
Du må låse opp døra med denne nøkkelen.
You must unlock the door with this key.
Til sist innså de at samarbeid var nøkkelen til suksess.
In the end, they realized that cooperation was the key to success.
Nøklene mine har blitt borte, jeg finner dem ikke!
My keys have gone missing, I can't find them!