nabo
noun - en
neighbor
- person som bor nær ved, granne
- person, familie, organisasjon eller enhet som bor, arbeider eller befinner seg i nærheten av en annen person, familie, organisasjon eller enhet
neighbor
[na:`bo]
Old Norse: nábúi
A2Elementary
Det var flere kilometer til nærmeste nabo.
It was several kilometers to the nearest neighbor.
Naboene klaget på den bråkete festen.
The neighbors complained about the noisy party.
Naboens hund bjeffer nesten hele tiden når den er alene.
The neighbor's dog barks almost all the time when it's alone.
Vi møtte naboene på lekeplassen for å leke med barna.
We met the neighbors at the playground to play with the children.
Jeg hilste på naboen da vi møttes på gaten.
I greeted my neighbor when we met on the street.
Vi skal i bursdagsselskap til naboen på lørdag.
We are going to the neighbor’s birthday party on Saturday.
Hun var veldig vennlig mot de nye naboene.
She was very friendly to the new neighbors.
Hun lovet å ta vare på plantene mens naboen var bortreist.
She promised to take care of the plants while the neighbour was away.
Tennisballen spratt over gjerdet og inn i naboens hage.
The tennis ball bounced over the fence and into the neighbor's yard.
Han tegnet en forsikring på huset etter at naboens brann skremte ham.
He took out insurance on the house after his neighbor’s fire scared him.