munn
noun - en
mouth
- leppene og åpningen mellom dem
- munnhule, gap, kjeft
- munn som taleorgan
- person som en livnærer
- munnfull
- åpning, munning
mouth
[mun:]
Old Norse
A1Beginner
Hunden kom løpende med tungen ut av munnen.
The dog came running with its tongue out of its mouth.
Du må tenke før du åpner munnen.
You need to think before you open your mouth.
Min munn er lukket med sju segl.
My mouth is closed with seven seals.
Han begynte å bruke munn om alt som hadde skjedd.
He started to talk about everything that had happened.
Nyhetene fikk henne til å miste munn og mæle.
The news left her speechless.
Mange i verden må leve fra hånd til munn.
Many people in the world have to live from hand to mouth.
Historien om den skjulte kjelleren gikk fra munn til munn i bygda.
The story of the hidden cellar spread by word of mouth in the village.
Han tok munnen for full da han lovet å bli ferdig før helgen.
He bit off more than he could chew when he promised to finish before the weekend.
Barnet sto med munnen på vidt gap.
The child stood with its mouth wide open.
Tennene klapret i munnen.
His teeth chattered in his mouth.