minister
noun - en
minister
statsråd, regjeringsmedlem som leder et departement
minister
[mini´stər]
B2Upper-Intermediate
Landets utenriksminister holdt en tale.
The country's foreign minister gave a speech.
Ministeren møtte sine nordiske kollegaer.
The minister met with his Nordic colleagues.
Ministeren jobber i et stort departement.
The minister works in a large ministry.
Ministerens rådgiver falt i unåde etter lekkasjen.
The minister’s adviser fell out of favor after the leak.
Den nye ministeren fikk en bratt læringskurve.
The new minister faced a steep learning curve.
Avsløringen førte til at ministeren måtte gå av.
The revelation led to the minister having to resign.
Da journalisten spurte om budsjettet, brant ministeren løs.
When the journalist asked about the budget, the minister let loose.
Jeg ga også ham et kondensert referat av fadesen på ministerens kontor.
I also gave him a condensed summary of the faux pas in the minister's office.
Regjeringen utnevnte henne til minister uten portefølje.
The government appointed her minister without portfolio.
Rådgiveren falt i unåde hos ministeren.
The adviser fell out of favor with the minister.