menighet
noun - ei
congregation
- alle som er til stede under en gudstjeneste
- folk som sogner til samme kirke
congregation
German
B2Upper-Intermediate
Menigheten samlet seg til søndagsgudstjeneste.
The congregation gathered for a Sunday service.
Menigheten sang en kjent salme før gudstjenesten var over.
The congregation sang a familiar hymn before the service ended.
Menighetens eldste møttes for å diskutere saken.
The church elders met to discuss the matter.
Menigheten resiterte sin felles trosbekjennelse.
The congregation recited their common creed.
Halleluja! ropte menigheten da sangen var slutt.
“Hallelujah!” the congregation shouted when the song ended.
Presten forklarte menigheten betydningen av tungetale.
The priest explained to the congregation the importance of speaking in tongues.
Prekenen skal oppbygge menigheten.
The sermon should build up the church.
Rabbien underviste barna i menigheten.
The rabbi taught the children in the congregation.
Hun sto på prekestolen og talte til menigheten.
She stood in the pulpit and spoke to the congregation.
Presteskapet diskuterte endringer i menigheten.
The clergy discussed changes in the congregation.