mast
noun - ei
mast
- høy, loddrett stang som bærer seil, lossebom, signallys eller lignende på fartøy
- stolpe eller stillas som feste for ledninger, antenne eller lignende
mast
German
B1Intermediate
Masten knakk da båten traff bryggen.
The mast snapped when the boat hit the pier.
Han tok en master i økonomi ved universitetet i Bergen.
He got a master’s degree in economics at the University of Bergen.
Vi måtte bardunere masten før stormen kom.
We had to secure the mast with guy wires before the storm came.
Seilet gled lett langs masta gjennom hegdene.
The sail slid easily along the mast through the rope loops.
Matrosen la en kal med tau ved siden av masten.
The sailor placed a coil of rope beside the mast.
Mannskapet heiste mersseilet på den midtre delen av masten.
The crew hoisted the topsail on the middle section of the mast.
Det store råseilet var festet til den vannrette råa på masten.
The large square sail was attached to the horizontal yard on the mast.