maner
noun - en
manner, mannerism
B2
- måte, vis
- fremstillingsmåte, stil, særlig om stivnet, tilgjort form
- måte å oppføre seg på
manner, mannerism
Latin via French via Old Norse: manèr
B2Upper-Intermediate
B2
Bruken av fremmedord er blitt en maner hos forfatteren.
The use of foreign words has become a mannerism for the author.
B2
Hennes manerer ble sett på som litt ukultiverte.
Her manners were seen as a little uncultured.
C
Hun var en ekte standsperson med gode manerer.
She was a real stand-up person with good manners.