lyve
juge, ljuge, lyge
verb
juge, ljuge, lyge
lie
si noe som en vet ikke er sant, skrøne
lie
[ly:`və]
Old Norse: ljúga
B1Intermediate
Bildet lyver.
The picture lies.
Hun vil ikke være ved at hun har løyet.
She won't admit that she lied.
Han bruste opp da han ble beskyldt for å ha løyet.
He flared up when he was accused of lying.
Hennes falskhet ble avslørt da hun løy om situasjonen.
Her duplicity was exposed when she lied about the situation.
Han lyver for et godt ord.
He lies at the drop of a hat.
Det var en foraktelig handling å lyve om det.
It was a despicable act to lie about it.
Han gjorde vondt verre ved å lyve.
He made things worse by lying.
Han fordømte andres løgner, men løy stadig selv og ble oppfattet som en hykler.
He condemned other people's lies but constantly lied himself and was regarded as a hypocrite.
Historien hans var ganske løyen, men underholdende.
His story was quite a lie, but entertaining.
Hadde vi løyet, hadde vi også vært medansvarlige for alle uheldige følger av vår løgn.
If we had lied, we would also have been jointly responsible for all the unfortunate consequences of our lie.