kor
noun - et
choir, chorus
- gruppe som synger en- eller flerstemmig
- bakgrunnssangere for en vokalist
- i pop- og jazzmusikk: improvisert spill
- flokk som sier noe samtidig
- musikkstykke for kor
- omkved, refreng
- del av kirke der alteret står (og der kirkekoret ofte har sin plass)
- i antikken: personer som opptrådte med sang og dans
- personer som ledsaget handlingen i et drama med sang og dans
choir, chorus
[ko:r]
Greek via Latin via Old Norse
B1Intermediate
Koret sang firestemt under konserten.
The choir sang in four-part harmony during the concert.
Koret opptrer som et blandet kor med både menn og kvinner.
The choir performs as a mixed choir with both men and women.
Koret sang i perfekt harmoni.
The choir sang in perfect harmony.
Mannsstemmen i koret var dyp og kraftig.
The male voice in the choir was deep and powerful.
Koret hadde en egal klang gjennom hele stykket.
The choir had an even, uniform tone throughout the piece.
Koret fremførte en kraftfull gospel.
The choir performed a powerful gospel.
Koret begynte å stemme i med sangen.
The choir began to join in with the song.
Koret dro på turné til USA.
The choir went on tour to the USA.
Orkesteret overdøvde koret.
The orchestra drowned out the choir.
De organiserte en innsamlingsaksjon til Røde Kors.
They organized a fundraiser for the Red Cross.